mandag 12. januar 2015

Bokfavorittar i 2014

Nyttårsforsettet mitt for 2014 var å kun lese samtidsromanar. Det hadde eg ikkje gjort på fleire år, så her var det jo mykje å ta tak i! Eg leste så mykje bra, så mykje vondt, så mykje dårleg og så mykje fint. Slik som det skal være. Eg tenkte å plukke ut nokre favorittar, dei bøkene som liksom satt seg i magen på meg. Det er jo ein gong slik at eg likar best dei forteljingane som rører ved det vonde, og denne lista er vel eit bevis på det. Eg hugsar då eg satt i styret i Rauma filmklubb, og vaksne menn blei opprevne i dagevis over filmane eg fekk satt på programmet. Så er dykk herved advart. 

Monstermenneske av Kjersti Annesdatter Skomsvold
Elska denne boka. Elska den, sjølv om smerta i boka var skildra så sterkt at den satte seg fysisk hjå meg og. Ei sjølvbiografisk skildring der Skomsvold skildrar vegen frå ME-sjuk til bokdebutant, og boka er så vanvittig stor og modig. Fjorårets favoritt! 

"Mamma og pappa går rundt Østensjøvannet, det er jul og sola glitrer på isen, de dytter sparken foran seg, begge har hendene på styret og røykpust ut av munnen, og sammen dytter de den store jenta si fremover, gjennom all snøen, datteren som er voksen, men som ikke kan gå selv, som ikke kommer seg utenfor døra denne vinteren før moren og faren tar henne med på sparketur, denne jenta som ikke kommer seg ut i verden på egen hånd, som ikke klarer seg selv på noen som helst måte, og moren og faren må bare dytte og dytte."


En dåre fri av Beate Grimsrud
Kan på mange måtar minne om Monstermenneske. Basert på sitt eige liv skildrar Grimsrud livet som psykiatrisk pasient, og det er så utruleg sterkt og direkte formidla. 

"Eli bor alene i en leilighet, men deler like fullt sin tilværelse med Espen, Erik og Emil. Det er stemmer som har fulgt henne siden barndommen. Senere i livet kommer også Prins Eugen til. Periodevis er hun innlagt på psykiatrisk sykehus, og der møter hun både stor omsorg og grov uforstand i forhold til sine lidelser. Elis vilje til å leve og skape er stor, men stemmene bråker og forstyrrer. Likevel skriver hun bøker som blir gitt ut og hun lager film. Hun vokser som forfatter, samtidig som hun stadig kjemper mot sykdommen og lever med sine psykoser."

Under verden av Ida Hegazi Høyer
Det eg elskar med bøkene til Ida Hegazi Høyer er språket hennar. Det er alltid eit underliggande ubehag som blir skildra så levande og rikt, at bøkene er som ein godtepose med nydelege formuleringar. Dette er debutboka hennar, og etter mi meining den beste av dei tre bøkene ho har gitt ut så langt. Hovudpersonen søker seg til einsemda i ei gammal hytte i Aurskog-Høland, der ho kjempar mot noko rote som brer seg om hytta og livet.

«Denne kvelden i slutten av juni, jeg sykler hjemover fra puben, jeg har mageknip av all snakkingen, langs hovedveien ned til sagbruket henger sola lavt og altetende, den oransje ballen over åsryggen, så trærne liksom glitrer over svart mark, mens grusveien opp langs åkeren står skimrende som hav, hvert strå slår bølger. Hytta føles som et land å komme frem til. Og jeg er alene, selvfølgelig, allerede som en fremmed her, nedi svingen ved en åker, denne kvelden, første gang jeg hører dyret.

Det er sant."




Glassklokken av Sylvia Plath
Denne klassikaren er vel ikkje akkurat ein samtidsroman, men den fekk være med i leseåret likevel. Eg las den første gongen då eg var 19 år, og eg fekk eit heilt anna (og større) utbytte av denne boka no. Så nydeleg, enkel og ekte i språket, og alt ubehaget i boka kryp under huda på deg. Er og veldig begeistra for fjorårets opplag, med omslag illustrert av Mari Kanstad Johnsen. 

"Glassklokken ble utgitt under pseudonymet Victoria Lucas få måneder etter forfatterens død. Et grunntema i beretningen er selvmordet. Unge Esther Greenwood kjemper to kamper, én mot hennes eget begjær etter gode karakterer, kjærester, et vakkert utseende og karriere.- den andre mot mental sykdom. Etter å ha tilbrakt en måned i New York som premie i en novellekonkurranse, blir hjemkomsten til sommerhete Boston et sjokk. Esther får vite at hun ikke er kommet inn på det forfatterkurset hun har søkt på. Snart er sammenbruddet nært, og livet under «glassklokken» begynner."

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar